"Tyrken" av Henrik Wergeland

I dag, 17.juni, ble den kjente og samfunnsengasjerte dikteren Henrik Wergeland født i Kristiansand (17.juni 1808-12.juli 1845). Det er absolutt verdt å avse noen linjer til denne fargerike dikteren på hans fødselsdag. Blant sakene som har engasjert Wergeland var bekjempelsen av fordommer mot andre folkeslag og religiøse grupper, og hans kamp mot Jødeparagrafen er velkjent, men han har vært talsperson for andre grupper også. Wergeland har eksempelvis skrevet om tyrkere og deres islamske tro ved flere anledninger i løpet av sitt korte liv, og det på en tid da turkofobien (anti-tyrkismen) sto veldig sterkt.  Under gjengis teksten Tyrken fra 1844 i sin helhet, der Wergeland skriver om fordommer mot og egenskaper hos tyrkeren:

TYRKEN
   "Tyrken" er et forfærdeligt Navn i Almeenmands Øre hos
Os. Den Forestilling er endog temmelig almindelig, at Tyrken,
eller idetmindste en egen Race af Tyrkerne, har Tryne som
Svinet og æder Menneskekjød. Denne Race kaldes "Tryne-
tyrker" og deres Keiser "Trynetyrken selv". I Perspektivkasser
forevises slige Vanskabninger, og naar Konstantinopel forekommer,
glemmer aldrig Foreviseren af de "skjønne Rariteter" at snøvle,
at man her seer Trynetyrkens Hovedstad. For et halvt hundrede
Aar tilbage var det endog et almindeligt Rygte om en riig Handels-
mand i Christiania, at han lod borttage unge Piger og blomstrende
og fede Personer, slagte dem i sin Kjælder, nedsalte i Fustasjer
og saa udføre til Trynetyrken med umaadelig Profit, saa hans
Rigdom især skulde skrive sig derfra. En Historie, som natur-
ligviis Misundelse eller Kaadhed fra først af har hvisket ind i
Dumhedens Øre, og Lettroenhed, den sladderagtigste Terne paa
Jorden, bragt videre. At bemeldte Handelsmand var den Første,

om herfra sendte Skibe paa lange Farvand, endog til China,
bidrog ogsaa Sit til dem. Men selv for faa Aar siden var et
lignende Snak i fuld Gang i selve Hovedstaden. Det hedte, at
en Mand i bruun Overkjole viste sig i Mørkningen, naar Pigerne
gik efter Melk, og at han greb eller lokkede med sig dem, som
saae bedst og frodigst ud, hvorpaa de sporløst forsvandt. At
de bleve slagtede for at sendes til Tyrken, var der ingen Tvivl
om. Man havde endog en Tid ondt for at faae sine Tjeneste-
piger til at forrette Ærinder paa den Tid, saa stor var Skrækken.
   Men denne Overtro er dog af den Art, som er lettest at ud-
rydde, fordi den har sin Rod i simpel Uvidenhed. Det er værre
med den, som har sine Rødder slyngede sammen med den reli-
giøse Tro; den sidder fastere, og maa udrøddes fra Prækestolen.
   Naar man hører, at Tyrken er et i sit Ydre særdeles smukt
og i sit Indre agtværdigt Folk, og man vil troe dette paa mang-
foldige Reisebeskriveres Ord, og at de ingenlunde dele sig i to
slige Racer, men overalt, hvor de ere udbredte, ere sig selv lige,
tænker jeg, at den stygge Tanke, at Gud skulde have sat slige
Vanskabninger paa Jorden, som Trynetyrker, vil forsvinde. Men
Almeenmand har aldrig hørt noget Sandt hverken om Tyrken
eller om andre Folk, saa det er overladt hans Indbildningskraft
at befolke Jorden. Tyrken kan endog siges at være i Slægt med
os; thi hans Stammesæde er nær vore ældste Forfædres, som
befolkede Norden; og virkelig i Ansigtets Form, den lyse Farve
og de stærke Legemsformer ligner han os. Han har ogsaa flere
Charakteertræk tilfælles med Nordboen: han er alvorlig, retfærdig,
gjæstfri, ikke meget rask til at handle. En udmærket Egenskab
hos Tyrken er hans Religiøsitet (Han dyrker ogsaa den ene Gud,
men ifølge hans saakaldte Profets, Mahomeds, Lære) samt hans
Mildhed imod de Umælende.

   Men en sand Historie vil bedre lære, at Tyrkerne ogsaa be-
sidde Dyder ligesaavel som andre Folk, og den vil jeg da for-
tælle:
   Nogle reisende Englændere bleve engang i en tyrkisk Provinds
overfaldne af et overvættes Regnveir, og intet Værtshuus var
at finde i den lille By, de endelig naaede. Et Kafeehuus fandt
de; men der kunde de ikke finde Ly med deres Oppakning.
Paa Værtens Raad toge de derimod et lidet tyrkisk Huus i Be-
siddelse, som just stod tomt, da Ejeren var bortreist. Regnen 

holdt ved anden Dagen, tredie og fjerde, saa de Reisende endelig
begyndte at lide Mangel paa Proviant, hvorfor de indlode sig i
Handel med en gammel græsk -- altsaa kristen -- Hyrde om
at han skulde sælge dem et Lam, men til en uforskammet høi
Priis. Istedetfor et Lam bringer nu denne Spidsbub en gammel
udmagret Sau, og da de Reisende paastode at ville have Lammet,
der alt var udtaget, forlangte han endnu en halv Gang meer for
det end den akkorderede Priis. Nøden var for Døren, og de Reisende tage Pungen op; men da Hyrden seer det, kaster han
Lammet paa Skulderen, og erklærer, at han nu ikke vil lade
det gaae under det Dobbelte af Prisen. Han blev da viist paa
Døren. Imidlertid hvad skeer? Medens de Reisende sidde og
overlægge hvor de dog skulle faa noget at spise fra, aabnes
Døren og Tyrken, der ejede Huset, som de havde taget i Be-
siddelse uden hans Samtykke, træder ind. Fuld af Forundring
betragter han de uventede Gjæster; men hilser dem da med sit
"Salam!" d. e. "Guds Fred!" og derefter med sit: "I ere mig
velkomne!" og nu kunde man være sikker for alle Hentyd-
ninger paa Besiddelsestagelsen af det fremmede Huus. Tyrken
gaaer ud; men kommer strax ind igjen med en stor Slagterkniv
i den ene Haand og et Lam i den anden. Det bliver slagtet
og tilberedet af Værten, og nu nøder han sine Gjæster til at
spise, med den godmodige Travlhed, som er Tyrkerne egen naar 

de øve Gjæstfrihed. Næste Dag kunde Englænderne reise, og
vilde da betale den fattige Tyrk noget; men han sagde: "I ere
komne under mit Huses Tag og jeg har tilsagt Eder mit Vel-
kommen. Skulde en Troende da tage Betaling af sine Gjæster?"
Kun med Møje kunde man paatrænge hans Familie, der imidlertid
havde holdt til i et Nabohuus, en liden Gave. Det var nu en Tyrk.

   Nok en Historie om en Tyrk!
   Ludvig den 15de, Konge i Frankrig, lod engang Algier, hvor
Tyrker befalte, bombardere af en Flaade. Bombekastningen
foraarsagede Algiererne stort Afbræk, saa Byens Statholder blev
saa rasende, at han befalede at stoppe de fangne Franskmænd,
man havde, i nogle store Kanoner og skyde dem ud mod deres
Landsmænd. Imellem disse ulykkelige Fangne var en Kaptain,
og han blev nu ført frem for at tjene til Forladning. Men en 

Tyrk, som stod hos og som havde været Kaptainens Fange, var
bleven godt behandlet af ham og frigiven, gjenkjendte ham og
kastede sig strax ned for den Befalende og bad om Naade for
ham. Men man agtede ikke derpaa. Tyrken tilbød sig at kjøbe
Fangen for enhver Priis; men forgjeves. Øjeblikket, da Kanonen
skulde fyres af, var nær -- da omfavnede Tyrken Franskmanden,
sluttede sig fast til ham og tilraabte Kanoneren: "Brænd løs!
Jeg vil døe med min Velgjører, hvis Død jeg ikke kan forhindre!"
Det omstaaende Folk, som havde seet og hørt Alt, blev derved
saa rørt, at det med Magt befriede Fangen.
   Hvilken Følsomhed! Og det var dog ogsaa en Tyrk.

Wergeland portrait.jpg

Kanskje vi trenger flere diktere som Wergeland?

Kildehttp://www.dokpro.uio.no/wergeland/WIV7/WIV7018.html

17 Mai i Tyrkia

Da var det igjen tid for den store folkefesten og nasjonaldagen: 17.mai - også kjent som grunnlovsdagen. Det er ikke bare i Norge at rødt, hvitt og blått kommer til å prege gatene på denne viktige gaten for nordmenn. De siste årene har dagen i stadig større grad blitt markert og feiret av nordmenn i Tyrkia også, der mange etter hvert har enten bosatt seg fast eller har fått en feriebolig, selv om det blir spennende å se om deltakelsen vil være like stor i år. Den norske ambassaden i Tyrkia har uansett publisert en liten oversikt over noen av 17.mai-arrangementene i Tyrkia på sine sider (men langt i fra alle).

Nordmenn drar ikke til Tyrkia bare i sommermånedene; mange ser også ut til å feire 17.mai i Tyrkia. Eksempelvis i Mahmutlar i Alanya kommune, som også betegnes som en norsk koloni enkelte ganger siden flere tusen nordmenn har boliger der, vil 17.mai bli feiret offisielt på Samfunnshuset i Mahmutlar for 6.år på rad, med tradisjonell norsk mat samt musikk og underholdning for store og små. Markeringen støttes av Alanya kommune og representanter fra tyrkiske myndigheter vil også være tilstede og delta i feiringen av 17.mai. Den norske ambassadøren i Tyrkia, Janis Bjørn Kanavin, kommer også til å være her og holde en liten tale i anledningen, i tillegg til representanter fra en rekke norske og tyrkiske organisasjoner, se informasjonsskrivet under. Du finner ellers mer informasjon om årets arrangement og tidligere arrangementer her. Det har også blitt skrevet om feiringen av 17.mai i lokale tyrkiske aviser. 

En rekke restauranter og cafeer i Antalya tilbyr dessuten egne menyer og programmer i anledningen 17.mai. Mange av serveringsstedene skriver som kjent menyen sin på norsk og noen oppgir også priser i norske kroner, og på 17.mai pyntes gjerne lokalene med norske flagg og det blir laget spesielle menyer i dagens anledning.

17.mai-toget må heller ikke glemmes. Stadig flere Tyrkia-glade nordmenn har begynt å gå i 17.mai-tog i tyrkiske gater, med både norske og tyrkiske flagg. Et lite søk på nettet viser flere blogger, bilder og videoer fra 17.mai-tog og andre 17.mai-markeringer i Tyrkia, slik som disse videoene som ligger ute på Youtube:

 
Alt i alt virker det som om nordmenn ikke glemmer 17.mai selv om de befinner seg i Tyrkia, landet som tydeligvis har blitt til et nytt hjem for veldig mange nordmenn. 
 
PS: I 2014 ble en uautorisert oversettelse av den norske grunnloven til tyrkisk publisert av den norske ambassaden i forbindelse med 200-års markeringen av grunnloven. Denne ligger fortsatt tilgjengelig på nettet: den norske grunnloven på tyrkisk.
 
Ønsker alle en riktig god 17.mai, uansett om man er i Tyrkia, Norge eller andre steder i verden :-)
 

Tyrkias boligmarked vokste mest i verden

Flere rapporter slår fast at boligmarkedet i Tyrkia står sterk med høyest vekst i verden i 2015.

Global Property Guide publiserer årlig statistikk om eiendomsmarkedet og har nylig sluppet en rapport om boligmarkedet i verden. Rapporten viser at boligmarkedet i Tyrkia vokste mest i verden i 2015 til tross for at landet  har hatt et vanskelig år med flere terrorangrep fra ulike organisasjoner som ISIL, PKK og TAK. Boligprisene gikk opp med hele 14,3 %. Til sammenlikning var prisveksten på 12,3 % i Sverige, som ligger på andre plass i den samme listen.  Veksten er justert med tanke på inflasjonen i de respektive landene.

Rapporten oppgir den sterke økonomiske veksten i Tyrkia som hovedforklaring for hvorfor boligmarkedet står så sterkt i landet.

Her er de fem landene med sterkest boligmarked:

  1. Tyrkia  +14,32 %
  2. Sverige  +12,34 %
  3. Qatar  +10,61 %
  4. Kina  +9,12 %
  5. Romania  7,74 %

Og her er landene med svakest boligmarked i 2015:

  1. Russland  -15,35 %
  2. Egypt  -14,22
  3. De forente arabiske emirater  -14,09 %
  4. Puerto Rico  -14,09 %
  5. Brasil  -7,37 %

Det britiske eiendomsfirmaet Knight Frank slår også fast at boligmarkedet har hatt størst vekst i Tyrkia i 2015. Rapporten fra Knight Frank oppgir Tyrkias beliggenhet mellom Øst og Vest samt populasjonsveksten som en viktig faktor, og forklarer at Tyrkia står som et trygt havn for investorer i Midtøsten-området. Til sammenligning lå den globale veksten i boligmarkedet, basert på tall fra 55 land, på ca 3 prosent for år 2015. 

Turkey leads the rankings with prices rising 18% during 2015. Increasingly viewed as a safe haven for Middle Eastern investors, Turkey is bridging East and West whilst also seeing strong population growth. 

Eeindomsmarkedet i Tyrkia fortsetter også å friste turister og andre utenlandske investorer, spesielt i Istanbul, Antalya, Bursa og Yalova.

Du kan lese en kortversjon av rapporten fra Knight Frank her, mens rapporten fra Global Property Index kan finnes her.


Fra Antalya, som topper listen for utenlandske boligkjøpere sammen med Istanbul.

Les også: Nordmenn sier de skal til Tyrkia og De 10 mest besøkte landene

Terrorangrep i Ankara



 

Den tyrkiske nasjonalsangen er 95 år

I dag markeres det at den tyrkiske nasjonalsangen (İstiklal Marşı - Selvstendighetsmarsjen) ble enstemmig vedtatt den 12.mars 1921 av den ferske, tyrkiske nasjonalsamlingen som senere skulle proklamere Republikken Tyrkia. Dette er ikke bare nasjonalsangen i Tyrkia, men også nasjonalsangen i KKTC (Den tyrkiske republikken Nord-Kypros). Sangen synges ved høytider, offisielle seremonier og andre spesielle anledninger, men som regel er det kun de to første versene som synges.

Kort om tekstens forfatter

Teksten ble skrevet av Mehmet Akif Ersoy i forbindelse med den tyrkiske frigjøringskrigen i etterkant av første verdenskrig. Mehmet Akif (1873-1936) var utdannet veterinær, men jobbet også som lærer og var en både kjent og politisk engasjert lyriker. Han var også stortingsrepresentant i den første tyrkiske nasjonalforsamlingen i perioden 1920-22. Mehmet Akif er kjent som en religiøs og nasjonalistisk person, men kritiserte sterk både rasisme og den etnisitet-baserte nasjonalismen som hersket i Europa på denne tiden. Çanakkale Destanı, dedikert til de som kjempet ved Slaget om Gallipoli, er et annet veldig kjent dikt av Mehmet Akif. Mehmet Akifs samlede dikverk kalles Safahat og omfatter 7 lyrikkbøker. Det er også kjent at Akif fikk i oppdrag å oversette Koranen til tyrkisk ig skal ha påbegynt dette, men av omdiskuterte årsaker fullførte han ikke oppdraget. Akif betegnes idag som Tyrkias nasjonaldikter.

Baksiden av tyrkisk seddel (100 TL) fra perioden 1979-1989, som viser Mehmet Akif, de første to versene i den tyrkiske nasjonalsangen samt huset hvor Akif bodde og som nå er omgjort til et museum (i Ankara).

Hvordan Mehemt Akifs İstiklal Marşı ble til Tyrkias nasjonalsang

Den tyrkiske nasjonalsamlingen utlyste en konkurranse i 1921 for å velge en nasjonalsang for den nye republikken som snart skulle se dagens lys. Mehmet Akif var i begynnelsen lite villig til å delta siden det var utlyst en pengepremie til vinneren, men ingen av bidragene som dukket opp hadde vært tilfredsstillende, og Mehmet Akif gikk derfor med på å sende inn sitt bidrag. Hans bidrag ble publisert 17.februar, og 12.mars 1921 ble den opplest og enstemmig vedtatt av representantene i nasjonalforsamlingen. Akif ga pengepremien i sin helhet til en veldedighetsorganisasjon.  

Musikken velges

Det ble utlyst ny konkurranse for å komponere musikk til nasjonalsangen.Her var det mange bidragsytere. Valget falt i første omgang på musikken komponert av Ali Rıfat Çağatay (1867-1935) i 1924, men denne ble i 1930 erstattet av musikken som var komponert av Osman Zeki Üngör (1880-1958) i 1922. Under kan du høre nasjonalsanget bli synget med begge versjonene.

Her kan du lese og høre på den tyrkiske nasjonalsangen:

Du kan finne den tyrkiske teksten og en engelsk uoffisiell oversettelse ved å klikke her. Her er de to første versene på engelsk:

Fear not! For the crimson flag that proudly ripples in this glorious twilight, shall never fade,
Before the last fiery hearth that is ablaze within my nation is extinguished.
For That is the star of my nation, and it will forever shine;
It is mine; and solely belongs to my valiant nation.
Frown not, I beseech you, oh thou coy crescent,
But smile upon my heroic race! Why the anger, why the rage?
Our blood which we shed for you will not be worthy otherwise;
For freedom is the absolute right of my God-worshipping nation.

Og under kan du høre hvordan den tyrkiske nasjonalsangen synges:

naDGwzmHQrU
Hva synes du om dette innlegget? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Verdens mest besøkte byer

Euromonitor International har nylig publisert sin årlige liste over de 100 mest besøkte byene i verden. Tyrkia, som er blant verdens mest besøkte land og et av feriefavorittene til nordmenn, er blant de landene som er godt representert. 5 tyrkiske byer er representert på listen, med Istanbul og Antalya som ikke overraskende de to mest besøkte tyrkiske byene. Andre navn fra Tyrkia, hvert fall den ene byen, kan komme mer som en overraskelse for nordmenn. Her er listen over de 10 mest besøkte byene i verden, samt oversikt over de tyrkiske byene som har fått plass på listen.

De 10 mest besøkte byene i verden:

De mest besøkte byene:

BY

LAND

Antall turister i 2013

Antall turister i 2014

1 Hong Kong Hong Kong, Kina 25,661.1 27,770.0
2 London Storbritannia 16,784.0 17,383.9
3 Singapore Singapore 17,146.7 17,086.2
4 Bangkok Thailand 17,467.8 16,245.0
5 Paris Frankrike 15,271.9 14,981.7
6 Macau Macao 13,935.3 14,966.5
7 Shenzhen Kina 12,148.9 13,120.8
8 New York City USA 11,850.4 12,230.0
9 Istanbul Tyrkia 10,486.3 11,871.2
10 Kuala Lumpur Malaysia 11,182.3 11,629.6

Byer fra Tyrkia på listen:

* Istanbul er på listen som verdens 9.mest besøkte by med nærmere 12 millioner besøkende i 2014. Byen er dermed Europas tredje mest populære by etter London og Frankrike. Byen har hatt en solid vekst fra året før.

* Antalya ligger på 11.plass med 11,5 millioner besøkende i 2014. Dette er en økning på 3,4 % fra året før. 

* Muğla - som også ligger i et populært ferieområdet i Tyrkia, ligger på 56.plass blant de mest besøkte byene i verden med over 3 millioner besøkende både i 2013 og 2014. 

* Edirne er den vestligste byen i Tyrkia og ligger på 60.plass med så vidt over 3 millioner besøkende i 2014.

* Artvin er en by langs Svartehavet i nordøstlige Tyrkia og er nok en mindre kjent by for nordmenn enn de fire andre tyrkiske byene på listen. Men Artvin er en populær by i verdenssammenheng og er faktisk den siste byen som får plass i den publiserte listen over de mest populære byene; Artvin ligger nemlig på plassnummer 100 og avslutter dermed listen med nærmere 2 millioner utenlandske besøkende i 2014.


Byen Edirne.

For å lese fulle listen: Top 100 City Destinations

Les også: 30 severdigheter i Europa som du må se

 

Her er Tyrkia-videoene du må se

For alle som vurderer å reise til eller har vært i Tyrkia, eller som vil lære litt mer om tyrkere.

Her er ulike, private Youtube-videoer på nettet som beskriver Tyrkia. 

Første videoen er fra den italienske regissøren og fotografen Leonardo Dalessandri. Han har brukt 20 dager på å reise over 3500 km, og har besøkt 9 tyrkiske byer, blant annet Istanbul og Konya. Etter 9 måneder med redigering laget han ferdig videoen under. Videoen hans har ikke bare blitt populær i Tyrkia, men fikk også internasjonal oppmerksomhet og har blitt sett av flere millioner mennesker og har fått veldig mye god respons og omtale, og blitt nominert til årets video av ulike sider og kritikere. Det tyrkiske kultur- og turismedepartementet bør lære litt av Dalessandri. Se videoen under:

z7yqtW4Isec

Videoen under, som også promoteres av National Geographic, er laget av de tre turistene Vincent Urban, Clemens Krüger og Stefane Templer. 
LFmuDFLVRsQ

 

Faces of Turkey er en video laget av nettstedet The Perennial Plate, som er " a two-time James Beard Award winning online weekly documentary series dedicated to socially responsible and adventurous eating" som de selv skriver. De lager vanligvis videoer relatert til mat, men hadde en ekstra kortfilm om Tyrkia. Videoen falt i god smak hos den tyrkiske EU-ministeren også, som anbefalte alle å se denne i 2013. 

DHv3EN9eVAo

 

Og her er en litt annerledes video om Tyrkia. For deg som ikke er interessert i bilder, men heller vil høre på hva slags inntrykk Tyrkia og tyrkere gir til turister anbefales videoen under. En uformell og stedvis morsom video som likevel er ganske informativ. Det er dansken og vloggeren Victoria Flamel som står bak videoen.

8_83kzcORJA

Interessert i flere videoer om Tyrkia? Ta en titt på videoer fra goturkey.com eller fra det tyrkiske kultur- og turismedepartementet.

Les også: Her er verdensarven i Tyrkia

Flere nordmenn sier de fortsatt vil til Tyrkia og at terror ikke må vinne

Etter terrorangrepene fra ISIL og PKK den siste uken i Tyrkia har enkelte norske medier skrevet at terrorangrepene påvirker/kan påvirke nordmenns reiseplaner og at færre norske turister vil reise til Tyrkia, selv om Utenriksdepartementet betegner sikkerheten i Tyrkia som generell god og ambassaden ikke fraråder nordmenn å reise til Tyrkia.

sosiale medier virker derimot stemningen helt annerledes enn hva disse artiklene gir inntrykk av. Flere nordmenn skriver at de ikke lar seg skremme av nyhetene om Tyrkia og at ulykker og grusomheter skjer overalt i verden. Noen mener at terroristene ikke må vinne fram med sine mål og at det er enda viktigere enn noen gang å reise til Tyrkia nå. Andre kritiserer hvorfor det nesten utelukkende kommer kun negative nyheter om Tyrkia i norske medier når det skjer mye positivt i landet, eller at terrorfaren for turister fremstilles som større i Tyrkia enn andre steder. Det finnes også nordmenn som oppgir at det er forståelig at noen ikke vil reise til land og byer der det har vært ulykker eller terrorangrep.

Her er et utvalg hva som har blitt postet og kommentert. Flere reiseglade nordmenn har uttrykt seg negativt om hvordan saken /saker om Tyrkia blir formidlet av norske medier. Tråden under har blitt likt 300 ganger i skrivende stund og hadde fått mange støttende kommentarer:

Posten under fra 15.februar hadde fått over 400 "likes" i skrivende stund.


Det finnes flere grupper på sosiale medier for reiseglade nordmenn som er tilknyttet eller reiser på ferie til ulike feriesteder i Tyrkia. Det er overveiende positive kommentarer om Tyrkia, særlig fra de som har besøkt landet flere ganger. Mange reagerer på det som betegnes som overdrivelser og skremselspropaganda om sikkerheten i Tyrkia, men det finnes også flere kommentarer som uttrykker forståelse for at noen ikke vil reise etter de triste terrorangrepene nå nylig, mens kun et lite mindretall av de som kommenterer skriver at de revurderer reiseplanene eller ikke vil reise til Tyrkia i den nærmeste tiden. Tiden vil vise om det er mediene som har rett eller om det er Tyrkia-glade nordmenn i disse Facebook-gruppene som er representative for Norges befolkning.

 Utklippene over viser bare noen få eksempler. Under følger flere direkte gjengitte sitater fra kommentarfeltene:

-150.000 er drept med våpen i USA siden 2001, ser vi noen gang at VG og TV2 fraråder nordmenn å reise dit?"

- Jeg reiser til Tyrkia uansett, det er mitt herlige feriested. Det kan smelle i Oslo også. Nå er jeg lei all negativ omtale om Tyrkia. Stakkars folk hvis turistene blir borte.....

- Det er jo ikke mer fakta enn mange andre steder i verden. Jeg "driter" i om folk lkke velger tyrkia.
Men syns d er trist for de som lever av turistene her.
Jeg prøver ikke å overtale noen.
Folk velger selv.
Problemet er at uansett hvor det er terror angrep. Så blir alltid tyrkia de som får det verst i media.
Selv om det har dødd mye mer turister i andre land.

- Reiser til Tyrkia som vanlig,gler meg,terroristene skal ikkje vinne,og eg synes synd i de som driver i turistnæringen

- Sitter igrunnen og irriterer meg over at jeg aldri blir spurt av VG eller andre aviser om mine ferievaner/terror/Tyrkia. 1 av 3? Hvem er det? Blir noen her inne noen gang spurt?

- Nei vi blir ikke spurt, fordi det posetive vil dei ikke vite. Vi var en gjeng som traff på TV2 her i Alanya, og dei lurte på om vi hadde noe negativt å fortelle. Nei vi hadde berre posetivt å si, da snudde dei på nasen og var ikke interessert i å prate mer med oss.

- Flere velger kanskje bort Tyrkia som reisemål i år. Men jeg lurer på hvilke land man kan velge å reise til, hvor man kan føle seg helt trygg på at terror ikke vil skje?

- terroren skal ikke seire,reiser til det landet jeg har lyst til jeg,ett par unntak finnes,og de plassene der det er krig selvfølgelig

- Og det er garantert null terror fare i Kroatia, Mallorca, Spania eller feks Gran Canaria da? Man er jo ikke trygg på storbyferie i Paris eller på en strand i Tunisia, så hvorfor anta at noen steder er tryggere en andre i disse tider?

 OBS:Ansikter og navn er sladdet på bildene og navn er utelatt fra sitatene av hensyn til privatlivet til de som står bak kommentarene.

Les også: Er kurdere terrorister? og Terrorangrepet i Istanbul

Terrorangrepet i Istanbul

I går ble nyhetsbildet brått endret av tragedien i Istanbul i Tyrkia. En eksplosjon i hjertet av Istanbul, nærmere bestemt i den verdensberømte bydelen Sultanahmet, rundt 10:20 i går (12.01.16) har ført til at 10 personer mistet sine liv på stedet og ytterligere 15 har blitt såret som følge av eksplosjonen. Det har vist seg å være et selvmordsangrep, begått av en 28 år gammel mann fra Saudi-Arabia som var medlem av terrororganisasjonen ISIL/DAES. De fleste som ble rammet var turister, 8 av dem fra Tyskland, mens en var fra Peru og en fra Sør-Korea. En 59 år gammel nordmann, ansatt i Frelsesarmeen, har også blitt lettere skadet i kneet som følge av angrepet og har fått behandling ved et sykehus i Istanbul. Så langt har 68 personer, blant dem også tre russiske menn, som knyttes til ISIL blitt arrestert av politiet i ettertid. Ingen organisasjoner har foreløpig tatt på seg ansvaret for terrorangrepet.

Bilder med teksten "Pray for Istanbul" eller "Pray for Turkey" har begynt å spre seg på sosiale medier.

Angrep på turister

Det er dessverre ikke første gangen Tyrkia rammes av terror, selv om Tyrkia betegnes som et trygt og rolig land. Både ISIL og andre terrororganisasjoner har gjennomført angrep rettet mot sivile flere ganger, i tillegg til angrep på tyrkiske politistasjoner og militære baser. Men det er ikke ofte turistene blir direkte mål for terrorangrep i Tyrkia, selv om det selvsagt er fare for at de også  kan rammes indirekte i alle terrorangrep. Men, i motsetning til hva for eksempel Aftenposten skriver, er det likevel ikke første gangen et angrep rettes mot turister i Tyrkia. Terrororganisasjonen PKK har for eksempel gjennomført også gjennomført angrep spesifikke mot turistområdene i Tyrkia. Blant annet ble 10 briter skadet i Marmaris etter et terrorangrep fra PKK i 2011. Organisasjonen har flere ganger advart turister mot å reise til Tyrkia og har også bortført utenlandske turister tidligere. Dette terrorangrepet fra ISIL er likevel av et annet omfang og har rammet nesten utelukkende turister, midt i hjertet av Istanbul. Det er dessuten første gangen ISIL har gjennomført et angrep rettet spesifikt mot turister i Tyrkia, selv om de hadde gjennomført liknende angrep i land som for eksempel Tunisia, Egypt og Libanon tidligere.

Hvorfor turisme som mål?

Det kan være flere grunner til at turister og turismenæringen rammes. En årsak er at slike terrorangrep hjelper en terrororganisasjon med å få mediedekning og økt oppmerksomhet i mye større grad og i flere land enn om de kun hadde angrepet lokalbefolkningen. Det er ofte slik at et terrorangrep i et nærområde eller som rammer noen man kan assosiere seg med engasjerer og opprører mer enn andre typer terrorangrep, noe som har vært en viktig tema for diskusjon etter terrorangrepet i Paris i fjor. Dette gir terrororganisasjonene god anledning til å spre propaganda og sette deres sak på dagsorden. I land som Tyrkia, der turismenæringen utgjør en viktig del av landets økonomi og ikke minst en viktig sysselsettingfaktor for lokalbefolkningen i turistområdene, kan dessuten slike terrorangrep ramme økonomien kraftig. En del av nedgangen i antall turister som har reist til Tyrkia i fjor forklares med uroligheter i nabolandene og flere terrorangrep i Tyrkia i fjor. Mange frykter at dette angrepet vil påvirke turismenæringen ytterligere, selv om Tyrkia er verdens 6. mest besøkte land med nærmere 40 millioner besøkende i året. Dette kan likevel gi en forbigående nedgang i reisebestillinger til Tyrkia.

Videre kan det se ut til at intensjonen er å destabilisere Tyrkia, slik både den tyrkiske statsministeren Davutoðlu og den norske Tyrkia-eksperten Siri Neset sier. Det kan også være sterke hevnmotiver. Tyrkia har  siden oktober 2013 offisielt klassifisert ISIL som en terrororganisasjon og har også vært en del av den internasjonale koalisjonen mot ISIL siden 2014, der Norge også bidrar, men riktig nok i mindre grad enn Tyrkia. ISIL har gjennomført flere angrep i Tyrkia og også rettet mot tyrkiske mål (mer om det senere), der de for eksempel gjennomførte et terrorangrep rettet mot kurdiske og venstreorienterte demonstranter i oktober 2015 med over 100 tapte liv som følge. ISILs angrep i og mot Tyrkia kan også oppfattes som hevnaksjoner mot landets etter hvert stadig mer aktive kamp mot ISIL.

Istanbul 31.jpg

Bildet over viser den egyptiske obelisken i Sultanahmet. Det er i dette området terrorangrepet fant sted.

Er det trygt å reise til Tyrkia?

Norske myndigheter beskriver per 13.01.16 fortsatt sikkerheten i Tyrkia som generell god, men etter flere terrorangrep i fjor har myndighetene frarådet nordmenn å oppholde seg på store folkesamlinger samt anbefaler at nordmenn unngår å delta på demonstrasjoner, i tillegg til at det frarådes å reise til grenseområdene mot Syria og Irak. Norske myndigheter beskriver Tyrkia fortsatt som et trygt land og fraråder ikke å reise til Tyrkia, men etter gårsdagens terrorangrep har følgende blitt tilføyd i reiserådet om Tyrkia:

Som følge av hendelsen i Istanbul oppfordrer norske myndigheter nordmenn som er i Istanbul om å være forsiktige i områder med mye mennesker, holde seg oppdatert om situasjonen på ambassadens hjemmeside og i norske og utenlandske medier, samt følge de råd og anbefalinger lokale tyrkiske myndigheter gir. 

Foruten dette oppfordrer den norske ambassaden nordmenn som oppholder seg i Tyrkia til å ta kontakt med familie og andre pårørende

Brende i Tyrkia

Den norske utenriksministeren Børge Brende var på en planlagt reise i Tyrkia for å møte landets statsminiser og president, og har uttalt at programmet vil gå som planlagt. Brende har kondolert Tyrkia etter gårsdagens terrorangrep. Utenriksministeren har fordømt angrepet og understreket at Tyrkia og Norge er partnere i kampen mot terrororganisasjonen ISIL, voldelig ekstremisme og radikalisering da han møtte president Erdoğan.

Kondolanser til de berørte

Terrorangrepet viser igjen at hvem som helst, hvor som helst og når som helst kan bli rammet av terror. Nordmannen som ble lettere skadet var for eksempel kun på mellomlanding i Tyrkia og var egentlig på vei til Moldova. Det er derfor viktig at det internasjonale samfunnet står samlet mot og fordømmer all form for terrorisme, uansett hvem som står bak terroren, hvem som er målet og hva som er motivet, uavhengig av om det skjer i Paris eller Istanbul, Kairo eller Beirut. 

De dypeste tankene og kondolansene går igjen til alle de døde, berørte, etterlatte og skadde etter terrorangrepet i Istanbul i går, samt til det tyrkiske folket og til alle terrorofrene i hele verden.

 

Les også: Etter terrorangrepet i Paris

Norsk filmuke i Tyrkia

7.januar 2016 til 13.januar 2016 er det norsk filmuke (Norwegian Film Week - Norveç Filmleri Haftası) i den tyrkiske byen Izmir. Programmet åpnes med den Oscar-nominerte filmen Kon Tiki og omfatter videre både flere norske kortfilmer og andre kjente spillefilmer, se programoversikt under.

Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Hezarfen Film Galleri, Den norske ambassaden i Tyrkia, Konak kommune, Fransk Kultursenter i Izmir og kunstssenteret Galeri A.

Samtlige filmer kommer til å være tekstet på tyrkisk, og det beste er at alle filmvisningene er gratis- til glede for filmelskere.

Filmene vil bli vist på følgende steder:

French Culture Center (Fransız Kültür Merkezi)
Cumhuriyet Bulvari no. 12
Alsancak, Izmir

Turkan Saylan Culture Center (Türkan Saylan Kültür Merkez,)
Kibris Sehitleri Caddesi
Alsancak, Izmir

A Art Gallery    (Galeri A Güncel Sanat Merkezi)
1481 Sokak, no. 07
Alsancak, Izmir

Her er full programoversikt:

7. januar 2016 Kon-Tiki
French Culture Center  19:30
8.januar 2016

Selection of short films from 2012-2013
Turkan Saylan Culutre Center  
19:00

Pioneer
Turkan Saylan Culture Center  21:00

10.januar 2016

The Liverpool Goalie
Turkan Saylan Culture Center  
19:00

Kiss Me You Fuckin' Moron
Turkan Saylan Culture Center  
21:00

11.januar 2016

Pioneer
Turkan Saylan Culture Center  
19:00

Victoria
Turkan Saylan Culture Center  
21:00

12.januar 2016

Let The Scream Be Heard (Munch Movie)
A Art Gallery  
19:00

Five short movies both on and of Edvard Munch
A Art Gallery  21:00

13.januar 2016 Let The Scream Be Heard
A Art Gallery  
21:00

Da er det bare å håpe på at det også blir en tyrkisk filmuke i Norge snart.

Kon-tiki 2012 Poster.jpg

Klikk her for å lese mer fra samme kategori

Islamsk kalender og overgang til gregoriansk kalender i Tyrkia

3- Hijri-kalender (den islamske kalenderen)

Etter hvert som Islam bredte seg blant tyrkere begynte de tyrkiske samfunnene og myndighetene å bruke den islamske kalenderen, også kjente som Hicri Takvim på tyrkisk eller hijrakalenderen på norsk. 

Denne kalenderen tar utgangspunkt i profeten Muhammeds (sav) hijra, det vil si hans utvandring fra Mekka til Medina i år 622 e. Kr. Dette året er derfor år 1 i denne kalenderen. Denne tidsregningen ble tatt i bruk under den annen kalifOmar ibn Khattab.

I motsetning til den gregorianske kalenderen og de to andre kalenderne som tidligere ble nevnt her, følger den islamske kalenderen måneåret og ikke solåret. En måned regnes fra nymåne til nymåne og består av enten 29 eller 30 dager. Hijri-kalenderen består derfor av litt over 354 dager, og forskyves således i forhold til solåret med 10 eller 11 dager for hvert år. Dermed havner ulike muslimske høytider på ulike datoer i forhold til den gregorianske kalenderen for hvert år. Ellers består en uke av 7 dager, men det er fredag som er den viktigste ukedagen, ikke søndag eller lørdag. Og dagene regnes fra solnedgang til solnedgang, ikke fra midnatt til midnatt slik man er vant med i Norge.

Året innledes med måneden Muharram som også har en viktig plass hos muslimer av ulike årsaker. I år 2016 vil det muslimske nyåret starte 2.oktober (1.Muharrem), og da vil man gå inn i år 1438. Det er for øvrig ingen spesielle folketradisjoner i Tyrkia for å feire denne dagen, og det har ikke vært det under det osmanske riket heller, hvert fall ikke noe som ligner på det vi i dag forbinder med nyttårsfeiring, i følge historikere.

Andre viktige måneder er Ramadan/Ramazan-den muslimske fastemåneden, samt de to foregående månedene (tyrkisk: Şaban og Recep), som også regnes for å være hellige måneder og som huser hellige dager i Islam. Ramadan avslutted med høytiden Bayram/Id, eller Id al-fitr, som er en av de to årlige høytider som feires over hele den muslimske verden. Den andre høytiden er Offerfesten (Kurban Bayramı), eller Id al-adhasom starter omtrent to måneder senere. (Mer om disse høytidene og feiringen senere)

I dag brukes ikke denne kalenderen til administrative formål i Tyrkia, men brukes mest for å tidsfeste ulike religiøse dager og høytider. Mange kalendere, aviser etc. oppgir likevel også hijri-datoene parallelt med den offisielle kalenderen.

 OBS: Av og til kan man lese at det er uenighet blant muslimer om når ulike høytider skal feires. Dette beror hovedsaklig på hva man skal ta utgangspunkt i når en måne starter. Tyrkia og mange andre land og menigheter bruker her astronomiske beregninger for å beregne månens faser og plasseringer og kan derfor på forhånd si når for eks. bayram/id vil finne sted. Andre, slik som Saudi-Arabia, godtar ikke dette og mener at nymånen må observeres, det vil si sees med det blotte øyet, for å kunne si at vi er inn i en ny måne. De kan dermed ikke forutsi og oppgi tidene på forhånd, og det kan oppstå små forskjeller. 


4- Rumi-kalenderen (Det osmanske rikets kalender)

Rumi Takvim, som det heter på tyrkisk, har ikke blitt anvendt så lenge, men det er fortsatt mulig å støte på denne betegnelsen i mange kalendere og andre steder hvor datoer blir oppgitt parallelt med den gregorianske og den islamske kalenderen, se bildet under. Rumi-kalenderen er en solkalender (Şemsi takvim) og ikke en månedskalender (Kameri takvim), men tar utgangspunkt i hijri-kalenderen og betegner derfor år 622 som år 1. Kalenderen ble tatt i bruk av det osmanske riket i år 1840 e.Kr. for å lette det administrative arbeidet. 1.mars ble regnet som årets første dag. Denne kalenderen ble også brukt i de første årene i Republikken Tyrkia, som formelt vedtok å gå over til den gregorianske kalenderen i år 1925.

5 - Overgang il den gregorianske kalenderen

Kalenderen som offisielt brukes i Norge og i Tyrkia i dag kalles på tyrkisk for Miladi Takvim. Den gregorianske kalenderen ble innført i romersk-katolske land i 1582 etter oppdrag fra Pave Gregor den 13. Norge gikk over til denen kalenderen i 1700. Før dette ble den julianske kalenderen brukt (oppklat etter Julius Cesær)

Republikken Tyrkia vedtok som nevnt over å gå over til denne kalenderen i 1925, og begynte å bruke denne kalenderen offisielt fra 1. januar 1926. Samtidig ble også tidspunktet for når dagen begynner og slutter endret fra solnedgang til kl. 12.00 ved midnatt. 

Årets første dag ble da 1. januar, men regnskapsåret eller det offisielle budsjettåret hadde derimot 1.mars som årets første dag helt fram til 1983. I 1983 ble også det tyrkiske regnskapsårets start gjort om til 1. januar. 

En annen, mindre endring hadde komet i 1945 også. Denne endring gjaldt kun navnet på månedene oktober, november, desember og januar. Disse ble endret fra Teşrinievvel, Teşrinisani, Kanunuevvel og Kanunusani til Ekim, Kasım, Aralık og Ocak, som fortsatt brukes i dag. 

Det finnes formler og konverteringskalkulatorer tilgjengelig på nettet. Du kan for eksempel følge denne linken.

Les også: Jalali kalenderen og Den tyrkiske 12-dyr kalenderen

Jalali kalenderen

De som følger denne bloggen kunne i går lese om den sino-uighuriske 12 dyr-kalenderen. Vi fortsetter med en annen kalender på listen; Jalali-kalanderen.

2- Jalali-kalenderen (Celali takvimi eller Hicri Şemsi takvimi på tyrkisk)

Jalali-kalanderen er oppkalt etter den tyrkiske sultanen Jalal ad-Dawlah Malik Shah (Melikşah), som levde fra 1055-1092. Malik Shah var sultan i det store seldjukiske riket fra 1072-1092. Han var sønnen til sultan Alp Arslan, som er kjent for slaget ved Manzikert mot det bysantiske riket i 1071. Malik Shah drev selv bysantinerne vekk fra mesteparten av det som idag er Tyrkia.


Til venstre: Sultan Malik Shah. Til høyre: Omar Khayyam

Malik Shah ga Omar Khayyam, en matematiker, astronom, filosof og dikter fra Iran, oppdrag om å sammenstille en solkalender i 1073. En komite ledet av Khayyam ferdigstilte sultanens ønske, og den nye kalenderen ble tatt i bruk fra mars 1079. Det tyrkiske Mogul-riket (1528-1858) i det som idag er India og Pakistan brukte også denne kalenderen i perioder. Kalenderen ble for øvrig brukt parallelt med den islamske kalenderen, og ble brukt hovedsaklig i forbindelse med skatteinnkrevinger og for økonomiske formål.

Et år i Jalali-kalenderen består av 365 dager og 6 timer, nærmere bestemt ble et år målt til 365.24219858156 dager og overgår således den gregorianske kalenderen i nøyaktighet. Siden kalenderen er basert på observasjoner og ikke fastsatte datoer starter derfor hvert år ved vårjevndøgn, eller Nevruz/Newroz som det også heter. Derfor er Jalali-kalenderen mer nøyaktig i forhold til solens bevegelse enn den gregorianske kalenderen som brukes her til lands. En persisk variant av Jalali-kalenderen er fortsatt brukt i Iran og Afghanistan og mange betegner derfor Jalali-kalenderen som en persisk kalender, men den persiske varianten gir 1 døgns feil for hvert 128.år. I følge denne kalenderen er vi nå i år 1394, så det er fortsatt et stykke til 2016.

 

Til venstre: Det stor Seldsjuk-dynastiets grenser ved år 1092. Til høyre: Mogul-rikets grenser i ulike perioder.

Du kan klikke her  for å konvertere fra den gregorianske kalenderen som brukes i Norge til den gamle tyrkiske Jalali-kalenderen.

For å konvertere til den tyrkiske 12 dyr-kalenderen kan du bruke denne linken (obs: på tyrkisk): konverter

De to neste kalenderne blir presentert i morgen. Les også: Velkommen 2016

Velkommen 2016

Da var vi nettopp ferdig med år 2015 e. Kr (eller etter vår tidsregning som det også heter, selv om Språkrådet er kritisk til bruken). Måtte 2016 bringe større glede og kjærlighet, fred og velstand, bedre helse og mer lykke for hele menneskeheten, ikke minst for de som trenger det aller mest, enn 2015 og tidligere år.

I anledningen årsskiftet blir det presentert en oversikt over noen andre kalendere som har blitt brukt og/eller fortsatt brukes av tyrkere og i Tyrkia eller andre steder. Det er fullt mulig å skrive veldig mye om hver av disse kalenderne, men her nøyer vi oss med kun en en enkel presentasjon.

De kalenderne som vil bli presentert er:

  1. 12 dyr-kalenderen
  2. Jalali-kalendren
  3. Hijri (den islamske) kalenderen
  4. Rumi kalenderen
  5. Den gregorianske kalenderen.

1- 12 dyr-kalenderen

Forfatteren Edouard Chavannes beskrev denne kalenderen som en tyrkisk kalender i sin bok Le Cycle turc des Douze Animaux (Den tyrkiske sirkelen med 12 dyr) allerede i 1906. I følge Chavannes og noen andre forskere, slik som ungarske  László Rásonyi, var det tyrkerne som først tok i bruk denne kalenderen, mens kineserne adopterte denne fra tyrkerne i den senere tid. Det er for øvrig mange som er uenig i denne konklusjonen. Det som er sikkert er at også tyrkerne brukte denne kalenderen, sammen med bl.a. japanere, mongoler og kinesere, selv om kalenderen er hovedsaklig kjent som den kinesiske kalenderen

Denne kalenderen følger solåret, men i stedet for tall er hvert år betegnet med navnet til et dyr, og det finnes totalt 12 dyr til sammen., derav navnet. Når disse 12 årene er over starter man på nytt igjen, helt til en syklus på 60 år tar slutt. I følge denne kalenderen bestemmes stjernetegnet eller dyretegnet og dermed personligheten av hvilket år man er født i. De tolv dyrene i kalenderen er (etter tur): rotte, okse, tiger (leopard i den tyrkiske varianten), hare, drage (fisk i den tyrkiske varianten), slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. Se figur for å finne når du er født i følge denne kalenderen.

Legenden om disse tolv dyrene beskrives slik: : Buddha (eller en tyrkisk leder i den tyrkiske varianten) skal ha invitert alle universets dyr til en nyttårsfest, men bare 12 dyr skal ha møtt opp. Som takk skal så han ha latt disse herske over hvert sitt år og bestemt at dyrene skal styre over alle hendelser og skjebner i det året de har fått.

Nyttår i den kinesiske kalenderen begynner i januar/februar, det vil si den dagen med andre nymåne etter vintersolverv, mens i den tyrkiske varianten var det 21.-22. mars (også kjent som nevruz/newroz) som markerte overgangen til et nytt år. Vi er nå foreløpig i sauens år, men apens år starter altså i løpet av ikke de mange ukene.

De andre kalenderne vil bli nærmere presentert i egne poster, senest i løpet av 02.01.2016. Følg med. 

 

Kåring av årets destinasjon. Kan det bli Istanbul?

Reisemagasinet Travel + Leisure kårer igjen årets destinasjon. Magasinet har over 4,5 millioner lesere og har sin base i New York i USA. Mange spennende steder og land er med på listen som består av 27 steder i verden og konkurrerer om å bli årets destinasjon. Man kan avgi sin stemme over nettet fram til tirsdag 29.desember. Istanbul er selvsagt med på listen. 

Travel + Leisure magazine cover.jpg

Her er den fulle listen:

  • Tyskland
  • Hellas

Du kan avgi din stemme ved å klikke her

Les også: Her er verdens beste strender

Nytt online system for visumsøknader til Tyrkia

Det tyrkiske utenriksepartementet innfører herved et online system for visumsøknader (online visa application system). Dette vil gjelde allerede fra 5.januar 2016.

Den tyrkiske ambassaden i Oslo opplyser på sine sider at alle som trenger visum til Tyrkia og som ikke har mulighet til å benytte seg av e-visum (e-visa) må primært benytte seg av dette systemet fra 05.01.16. Når onine-søknaden er sendt kan man møte opp hos den tyrkiske ambassaden i Oslo etter avtale.   

Ambassaden har ikke oppgitt nærmere detaljer, men henviser til denne siden for fremtidige visumsøknader for de det gjelder, det vil si de som ikke kan bruke e-visum. 

OBS: Når man trykker på lenken kommer man først til de offisielle sidene på tyrkisk. Hold musen over der det står "TR" på høyre side og velg "EN" for engelsk for å komme til engelske sider, se bildene under.

 

 

Julenissemuseet i julenissens hjemby

Nå nærmer jula seg for den kristne del av verden med full fart. Julenissen har etter hvert blitt en veldig sentral og viktig del av jula, men likevel er det ikke alle som vet hvor julenissen stammer fra. og at det i Tyrkia finnes en eldre Julenisse-kirke som nå er museum i den tyrkiske provinsen Antalya.

St. Nikolas var fra Tyrkia

Julenissen stammer fra den kristne helgenen St. Nikolas, også kjent som Niklas, Nicola, Klaus/Claus, Nils og Mikulas, eller Aziz Nikola som han heter på tyrkisk. St. Nikolas ble født rundt år 280-290 i Patara i Lykia i det som nå er kjent som Xanthos (som ligger i UNESCOs verdensarvliste) i tyrkiske Kas, og var biskop i Myra i Lykia i det 4. århundre. St. Nikolas blir sett på som en av de viktigste helgenene i både den katolske og i den ortodokse kirken.

St. Nikolas skal ha vært en gavmild mann og antas derfor å ha gitt inspirasjon til julenissen, og i mange land identifiseres også julenissen med hans navn, slik som engelske Santa Claus og nederlandske Sinterklaas. Den julenisse-skikkelsen vi kjenner i dag stammer for øvrig ikke bare fra St. Nikolas, men er et resultat av ulike tradisjoner og troer fra forskjellige land, deriblant de skandinaviske tradisjonene, for ikke å glemme den rollen Coca Cola og andre kommersielle aktører har spilt inn i formingen av den dominerende oppfattelsen om hvordan julenissen er og ser ut.




Noel Baba Kilisesi- St. Nicholas Kirken (direkte oversatt:Julenisse Kirken)

I ferieprovinsen Antalya er det mye annet enn verdensberømte strender. Her, nærmere bestemt i distriktet Demre, finner man for eksempel julenissemuseet, Noel Baba Müzesi, eller St. Nicholas Museet som det også heter. Museet er egentlig en kirke som ble viet til St. Nikolas i år 520 og har fungert som kirke fram til 1100-tallet, men driftes i dag som et museum av offentlige myndigheter. Eneste unntaket er 6.desember; da åpnes museumdørene for at kristne skal kunne holde festdag for mannen som er forbundet med julenissen, selv om det er strenge regler for slikt i det sekulære Tyrkia. Museet ble restaurert av den russiske tsaren i 1862 og senere i moderne tid i et samarbeid mellom myndighetene i Antalya og patriarken i Istanbul og tyrkiske og internasjonale fond.

Demre: Julenissens kommune

Det er tydelig at julenissens bånd til Antalya også er viktig for Demre, som ligger ca 160 km fra flyplassen i Antalya. Demre Kommune har for eksempel en moderne utgave av julenissen på logoen sin, se bildet over. Videre arrangeres det internasjonale St. Nicholaus symposiumet hvert år i Demre i begynnelsen av desember, noe som har blitt gjort siden 1983, året etter at utgravningen av St. Nicholaus Kirken hadde startet. Demre er populært reisemål for både turister og pilegrimer som ønsker å besøke St. Nicholaus-museet, enten av nysgjerrighet eller av religiøse årsaker. 

Bilder fra St. Nicholas Museet i Tyrkia.

Les også: De 10 mest besøkte landene i verden og liknende artikler.

Istanbul er den europeiske byen med raskest voksende økonomi

JLL (Jones Lang LaSalle) har sett på de største og raskest voksende byene i verden. I rapporten Global300, som kan leses her, har JLL blant annet kartlagt de byene med sterkest økonomi og størst vekst. Rapporten bygger på Index of Commercial Attraction (ICA), som blant annet ser på populasjon, lufttrafikk, økonomisk styrke og vekst.

Istanbul er Europas 4.største

I rapporten beskrives Istanbul som den byen i Europa med raskest voksende økonomi, og at Istanbul er  på vei til å bli en av de fire megabyene i Europa, kun forbigått av London, Paris og Moskva, med over 80 millioner flypassasjerer i året. Rapporten nevner at dette har resultert i store forandringer i byens infrastruktur, med flere T-baner, en tredje bro og en ny, gigantisk flyplass. 

Hvilken byer er på toppen?

Tokyo, New York, London og Paris utgjør de fire største megabyene og betegnes som "superbyer" i rapporten. Istanbul ligger på 20.plass på vedensbasis med tanke på arbeids- og eiendomsmarkedet.

De 300 byenes rolle i verdens økonomien

1,3 milliard mennesker (17 % av verdens befolkning) som til sammen bor i disse 300 byene står i følge rapporten for 40 % av den globale økonomiske aktiviteten.  88 % av de 2000 største firmaene i verden har sine hovedkontorer i en av disse byene, som også tar imot over 80 % av verdens flypassasjerer.


Kilde: http://www.jll.com/Research/JLL_Global300.pdf

Hva har Gaziantep og Bergen til felles?

I dag ble både Bergen og den tyrkiske byen Gaziantep tildelt status som gastronomiby av UNESCO. Begge disse byene blir dermed medlemmer av UNESCOs internasjonale nettverk for kreative byer (Creative City Network).

Hva er UNESCO Creative City Network?

Dette nettverket ble etablert i 2004 og har hatt 69 medlemmer fram til nå nylig, men i år har 47 nye byer fra 33 land fått medlemsskap i nettverket, deriblant Bergen fra Norge og Gaziantep fra det sørøstlige Tyrkia. Det er dermed 116 byer i UNESCO-nettverket. Både Bergen og Gaziantep ble tatt opp i kategorien gastronomi. I tillegg til gastronomi består UNESCO-nettverket av byer som særlig satser på design, film, håndverk og folkekunst, litteratur, musikk og mediekunst. 

Du kan lese mer om UNESCOs kreative byer og se fulle listen ved å klikke her

Hva er kriteriene for å bli tatt opp i kategorien gastronomi?

Kriteriene er ikke absolutte, men UNESCO har følgende retningslinjer for hvilken byer som kan tas opp i gastronomi-kategorien: Byen skal ha en velutviklet matkultur som er spesiell for området. Det skal være et aktivt matmiljø med restauranter som holder tradisjonene i gang. Lokale mattradisjoner skal holdes levende og det skal være tradisjonelle markedsplasser og matindustri. Kultur og tradisjon for matfestivaler, konkurranser og lignende. Fokus på kortreist mat og respekt for miljøet. Fokus på folk flest, ernæring samt bevisstgjøring med tanke på sunne måltider og betydningen av biologisk mangfold. 

Gaziantep mutfağı UNESCO korumasında

Bildet over er hentet fra nyhetsbyrået Anadolu Ajansı

Hva er Gaziantep-kjøkkenet kjent for?

Gaziantep har et veldig rikt og variert kjøkken. I tillegg til flere kjente tyrkiske matvarer har også Gaziantep mange lokale varianter av kjente tyrkiske retter og desserter. Det er vanskelig å liste opp alt her; det er ikke uten grunn at Gaziantep har blitt tatt opp i gastronomi-kategorien, men denne siden her gir en god oversikt med et rikt bildegalleri.

Les også: "Slow Cities" i Norge og Tyrkia

Kvinnelige og mannlige studenters lønnsforventninger i ulike land

Universum kartlegger årlig lønnsforventningene til studentene i ulike land. 14 000 studenters lønnsforventninger viser at i alle land, med unntak av Egypt, forventer mannlige studenter høyere lønn enn kvinnelige studenter.

Studenter fra Storbritannia, Kenya og Tyrkia forventer samme lønn

Universum har kartlagt lønnsforventningene i 52 land i verden, inkludert Tyrkia og Norge. Ser man på den prosentmessige forskjellen i lønnsforventninger ligger Norge veldig godt an, men ikke på førsteplass.

Undersøkelsen viser at Storbritannia, Kenya og Tyrkia er de landene der lønnsforventningene mellom kjønnene er mest mulig likt. Norge ligger også på toppsiktet med kun 5 % forskjell i lønnsforventningene mellom kjønnene, og ligger dermed rett bak Tyrkia. Se listen under:

 I alle land er det mannlige studenter som forventer å tjene mer, mens i Egypt er det omvendt. Der er den prosentvise forskjellen på 28 % i favør av kvinnelige studenter.

Størst forskjell i Ghana

De største forskjellene i lønnsforventningene finner vi i Ghana, der mannlige studenter forventer 34 % høyere lønn enn sine kvinnelige medstudenter. Ghana følges opp av Pakistan, Egypt (men med omvendt lønnsforskjell), Ukraina og Saudi Arabia.


Lovende for fremtiden, men hva med situasjonen i dag?

Lønnsforskjeller mellom kjønnene er ikke bare et u-lands problem. Både tall fra SSB og Arbeidsforskningsinstituttet har vist at menn tjener mer enn kvinner i Norge. Resultatet av undersøkelsen er riktig nok lovende med tanke på fremtiden i land som Tyrkia og Norge, men både i Norge, Tyrkia og andre europeiske land tjener fortsatt mannen mer enn kvinnen i de aller fleste yrker og stillinger. I  EU tjener menn for eksempel i gjennomsnitt 16-17 % mer enn kvinner. Lønnsforskjellene her er størst i Estonia med 30 % og minst i Slovenia med 2,5 % forskjell i lønn. De nordiske landene Danmark og Sverige ligger omtrent på EU-snittet med ca.16 %.

Noe av denne forskjellen kan selvsagt forklares med ulike faktorer, det skal ikke undergraves, men kjønnsdiskriminering er nok også en veldig vesentlig årsak til denne lønnsforskjellen, der menn tjener mer enn kvinner i alle land i verden, inkludert EU, Norge og Tyrkia. Det er viktig at det fortsatt arbeides aktivt for å oppnå lik lønn for likt arbeid, selv om vi i stadig flere bransjer ser at kvinner tjener omtrent like mye eller til og med mer enn menn. I det minste øyner denne undersøkelen og resultatet et større håp for Norges og Tyrkias del.

Les også: Tyrkiske barn er lykkeligst i verden- hva med Norge

Ny tyrkisk komedie på norske kinoer

Den etteraktede filmen DÜĞÜN DERNEK 2: SÜNNET kommer nå på utvalgte kinoer i Oslo, Drammen og Stavanger. Filmen vil bli tekstet på engelsk for den som ikke forstår tyrkisk. Dette er oppfølgeren til filmen DÜĞÜN DERNEK, som har hatt knallsuksess da den ble vist på kinoer i Tyrkia, og har fått veldig god omtale av kritikerne. Filmen har dratt inn Turkish lira symbol 8x10px.png16.795.440,73 og ble sett av 1 380 122 personer i løpet av de første tre dagene.

I øyeblikket har filmen en IMDB-score på 7,2.

Denne komediefilmen har 11 års aldersgrense og har en spilletid på 112 minutter, og har flere kjente tyrkiske skuespillere som Ahmet Kural, Murat Cemcir, Rasim Öztekin, Barış Yıldız, Devrim Yakut, İnan Ulaş Torun og Şinasi Yurtsever. Regissør er Selçuk Aydemir.


Filmen blir vist på følgende kinosaler i byene Oslo, Drammen og Stavanger:
Cinemateket i Oslo, lørdag 12. desember kl. 16:00  (Dronningens gate 16, 0152 Oslo, cinemateket.no)              

Cinemateket i Oslo, søndag 13.desember kl. 15.45
KinoCity i Drammen, lørdag 12. desember kl 18.40  (Bragernes Torg 2A, 3017 Drammen, kinocity.no)
KinoCity i Drammen, søndag 13. desember kl 18.00

Kristiansand kino, søndag 20. desember kl 18:00. (nfkino.no)
SF Kino Stavanger, mandag 21.desember kl 18.00 (Sølvberggaten 2, 4006 Stavanger)



Handlingen i filmen:
Den første filmen handlet om bryllupet til Ismails sønn. Nå skal Ismail og hans venner arrangere omskjæringsfesten for Ismails barnebarn. Men det er ikke alltid bare bare å arrangere en fest, og vi blir igjen vitne til merkelige situasjoner og lattergivende hendelser. PS: Dügün dernek 2: Sünnet betyr (fritt oversatt) Bryllupsfesten 2: Omskjæringen.

Se trailer under med engelsk undertekt

Les også flere artikler fra kategorien: Tyrkere og Tyrkia i Norge

Splittet i magen - karnıyarık

Etter å ha skrevet om imam bayildi må man også nesten skrive litt om en liknende rett; karnıyarık, som direkte oversatt betyr magen er splittet og refererer til auberginene som splittes.

Hovedforskjellen mellom imam bayildi og karniyarik er at imam bayildi er en vegetarrett og kan serveres både kaldt og varmt, mens karniyarik inneholder kjøttdeig og serveres varmt.

Når man skal lage fyllet, følger man oppskriften som er gitt under imam bayildi, men tilføyer ca 300-400 gram kjøttdeig og litt tomatpure. Ellers tilbereder og steker man auberginene stort sett som man gjør nğr man laher imam bayildi. Se video under:

Da imamen besvimte

Bakgrunn

Da imamen giftet seg med datteren til den rike olivenoljeprodusenten, skal hans kone ha laget fylte auberginer med olivenolje av toppkvalitet flere dager på rad, fylt med tomater og løk. Dette skal ha fortsatt i 12 dager. På den 13.dagen ble imamen servert aubergin uten olibenolje, og da skal imamen ha besvimt og gitt opphavet til navnet «Imam bayıldı», som direkte oversatt betyr «imamen besvimte». Dette er navnet på en kjent tyrkisk matrett, som også er populær i Hellas og andre land som tidligere lå under det osmanske riket. En annen teori på navnets opphav er at en imam skal ha besvimt av glede når han smakte på denne rette for første gang. Under følger uansett en oppskrift på denne retten, kan hende noen flere også besvimer av den.

Oppskrift på «imam bayildi»

Du trenger:

3 mellomstore auberginer

4 ss olivenolje + litt ekstra for pensling

1 stor løk, finhakket

3 tomater

4-6 stk biber (eller vanlig grønn paprika)

2-4 fedd knust hvitløk

Halv bunt med persille
1 ss fersk peppermynte (finhakket)

1 ss salt

Tyrkisk fetaost eller eller litt vanlig gulost på toppen om ønskelig

 Pepper ved etter ønske, spesielt hvis biber ikke er tilgjengelig

Slik går du frem;

Hell litt vann i en stor skål, og tilsett halv ss salt i skåla og bland sammen. Skjær bort stilkefestet til auberginene og fjern litt av skallet (se video under). La dem så ligge opp i saltet vann i omtrent 15-30 minutter. Mens auberginene ligger i vann tar man ny skål og hakker løk, hvitløk, tomater og biber i små terninger opp i skålen. Husk å skjære bort skallet til tomatene først. Hakk også persillene og bland alle grønnsakene sammen. Tilsett halv ss salt. Deretter tar du 4 ss olivenolje oppi og blander sammen igjen. Da er fyllet klart.

Når auberginene har ligget i saltvann i 10-15 minutter skylles disse under kaldt vann. Skyll så auberginene under kaldt vann i noen minutter. Lag litt hakk i auberginene og splitt dem på midten, se video under. Fjern eventuelt litt av aubergin-kjøttet dersom det er nødvendig. Dersom auberginene er veldig store kan man også dele de to. Fyll auberginene med grønnsaksblandingen som ble gjort klar. Da er auberginene klare for steking. 

Stekealternativ 1: Auberginene legges i langpanne om og hver aubergin pensles med 1 ss olje  Stek auberginene i ovnen ved 175 C i ca 30 minutter. 

Alternativ 2: Legg auberginene i en stekepanne, sett på lokket og la dem steke under middels varme i ca 40 minutter, slik videoen under viser.

Imam bayıldı kan serveres både kaldt og varmt, både som hovedrett og til ved siden av maten.

Variasjoner: Noen foretrekker også å steke auberginene og fyllet for seg selv for så å ha fyllet opp i auberginene etterpå. Det er videre mulig å ha i litt pepper i fyllet eller tyrkisk fetaost. Mange har også etter hvert begynt å ha litt gulost helt på toppen av fyllet for å få crispy utseendet og for å holde fyllet mer på plass. Det er også mulig å pynte auberginene med litt grønne blader etter steking. Det er lov å eksperimentere med litt mat, alt etter smak og behag .-)

I morgen blir det forhåpentligvis litt om en liknende rett; karnıyarık

wx5LKgj4bQI

Les også:Flere artikler i kategorien "Mat og smak" og om karnıyarık

Tyrkisk mini-matmesse i Drammen

Lørdag 5.desember og søndag 6.desember holdes det en tyrkisk mini-matmesse i Drammen. 

Messen varer fram til 19.00 begge dagene, og det blir anledning til å kjøpe både tyrkiske retter som dolma og mantı (tyrkisk ravioli fylt med kjøttdeig) samt grillmat som döner, Adana-kebab og kylling-kebab til rimelige priser, i tillegg til salg av kaker og tyrkiske desserter som baklava. Det er sitteplasser inne i lokalene i 3.etasje for de besøkende. 

Det blir også noe salg av gaveartikler. Ta en tur :-)

Besøksdressen er: Colletts gate 10, 3041 Drammen. 

 Les også: Tyrkisk moske i Oslo holder åpen moskedag

Åpen moskedag i tyrkisk moske

Den tyrkiske moskeen Mevlana Moske  i Oslo, som driftes av ISMG, inviteter til åpen moskedag søndag 6.desember 2015 klokken 16.00-20.00.

Adressen er Tvetenveien 152 0671 Oslo.

Arrangørene oppgir at det vil bli holdt korte foredrag, omvisning i moskeen samt aktiviteter for barn, og at det blir enkel servering.

Vil du besøke en tyrkisk moske i Norge og få svar på ting du lurer kan jo de være greit å benytte seg av anledningen.

For øvrig skal en moske være åpen for besøk også til vanlig, så fortvil ikke om du ikke har mulighet den aktuelle dagen.

Les også: Tyrkisk film på norske kinoer 5. og 6. desember

 

Hvem er turkmenere?

Turkmenere ble dagsaktuelle da det ble kjent at Russland bomber turkmenske landsbyer i den syriske provinsen Latakia, i fjellområdene som heter Turkmenerfjellet. Men hvem er turkmenere? Hvor holder de til og hva ønsker de i Syria og Irak? Hvorfor bombes de av Russland? 

Turkmener eller tyrker?

Ordet tyrker og turkmener blir ofte brukt om hverandre. Det er ikke rart, for turkmenere er en etnisk gruppe med tyrkisk opphav, og i historisk perspektiv har ordet turkmener blitt brukt om alle Oghuz-tyrkere, spesielt under seldjukkene. I dag brukes ordet turkmener både om innbyggerne i den sentralasiatiske staten Türkmenistan samt om etniske turkmenere som bor i Syria, Irak og Tyrkia samt i Kaukasia. De snakker en tyrkisk dialekt som er veldig lik det tyrkiske språket i Tyrkia og i Aserbajdsjan. Turkmenere kalles også for yörük i Tyrkia. Den tyrkiske statsministeren Ahmet Davutoglu er også turkmener.

Turkmenere i Syria-antall turkmenere og hvor de bor

Siden det ikke har blitt gjennomført folketellinger i Syria der etnisitet blir registrert og en assimilasjonspolitikk har vært rådende i mange år er det uvisst hvor stor andel turkmenere og andre etniske grupper (som kurdere) utgjør i Syria. Anslagene om antall turkmenere i Syria varierer vanligvis fra 1,5 millioner til over 3,5 millioner, men det finnes også estimater på at det kun bor 300 000 turkmenere i hele landet. Turkmenere er uansett den tredje største etniske gruppen i Syria. Under Assad-regimet ble syriske turkmenere undertrykt og forfulgt i likhet med kurdere, armenere og yazidier. Det var for eksempel forbudt å publisere på tyrkisk, og turkmenske navn på landsbyer og steder har blitt gitt arabiske navn. Etter urorlighetene i Syria brøt ut har turkmenere vært utsatt for angrep fra både ISIL, Assad-regimet, Hizbollah og PYD. 

Turkmenere er konsentrert i provinsen Latakia og andre grenseområder mot Tyrkia, samt i viktige syriske byer som Aleppo, Idlib, Homs, Tartus og Damaskus.

Turkmenernes rolle og posisjon i den syriske borgerkrigen

Turkmenerne gikk sammen med andre moderate opposisjonsgrupper mot Assad-regimet og samarbeider med den frie syriske hæren, som støttes av europeiske land, USA, Gulf-statene og Tyrkia. Pr idag kjemper turkmenere mot både Assad og ISIL, i tillegg til Iran-støttede Hizbollah. Turkmenere har erklært at de ikke ønsker en splittet Syria, og samarbeider med arabere og kurdere som står i opposisjon til Assad, mens forholdet til kurdiske PYD har vært mer anspent, se reportasje under med den turkmenske lederen (tekstet på engelsk, se bildet under). Det som likevel satte turkmenere på kartet var den russiske bombingen av turkmenske opprørere i Syria, der flere turkmenske sivile liv gikk tapt. Russland hevder at de kun bomber ISIL, mens kritikerne peker på at det ikke er ISIL-baser eller grupperinger i de områdene Russlad bomber, og spør om det ikke vil styrke ISIL at de gruppene som kjemper mot ISIL blir bombet.

Official Flag of Syrian Turkmen.jpgFlag of Syrian Turkmens (variant 2).svg

Flagget til venstre er syriske turkmeners offisielle flagg. I midten sees flagget som den turkmenske brigaden i Syria bruker. Irakiske turkmeners flagg sees til høyre.

Turkmenere i Irak (irakiske tyrkere)

En større andel av turkmenere bor i Irak, der de utgjør anslagsvis 9 % av befolkning, og utgjør dermed den største etniske gruppen etter arabere og kurdere. Det geografiske området der turkmenere tradisjonelt har holdt til kalles for Türkmeneli, se kartene under. De fleste turkmenere er enten sunni eller sjia muslimer i Irak, mens sunnimuslimske turkmenere klart dominerer i Syria. Det finnes også en en mindre andel kristne turkmenere. Under Saddams Irak har turkmenere hatt omtrent samme skjebne som syriske turkmenere og andre etniske grupper har hatt under i Syria. I følge den kurdisk-irakiske presidenten Jalal Talabani var turkmenere den mest undertrykte gruppen under Saddams regime. Her har turkmenere blitt utsatt for en kraftig assimilasjonspolitikk og forfølgelse. Senere har det vært meldt om at arabisering av de turkmenske områdene har blitt erstattet av kurdifisering, spesielt i den turkmenske oljebyen Kirkuk, der turkmenere historisk har utgjort flertallet. Foruten Kirkuk bor det også mange turkmenere i Arbil og i Mousul, og turkmenere utgjør 90 % av innbyggerne i Talafer, der turkmenere har vært utsatt for angrep fra terrororganisasjonen ISIL i 2014. Al Mesalla, Norsk Folkehjelps partner, skriver følgende:

«15. juli (2014, min anmerkning) var en trist dag for menneskene i Talafer. ISIS angrep byen og tok kontroll over distriktet, som huset mer enn 220 000 Turkmenere. ISIS drepte svært mange og titusener måtte flykte, deriblant til byen Sinjar. Den 3. august erobret ISIL også Sinjar og flere nærliggende landsbyer, og innbyggere flyktet opp i fjellene»

Kart over Türkmeneli (Turcomania). T.v.: Kart fra 1775 T.h.: Türkmeneli i dag.

Hvofor står turkmenere svakere enn andre grupper?

En grunn kan være at turkmenere er splittet religiøst i Irak og Syria. Det ser ut til at sjia- og sunni-turkmenere ikke greier å danne en fellesfront. I tillegg er det liten fokus på turkmenernes lidelser internasjonalt, selv om de er den tredje største etniske gruppen i både Irak og Syria. Turkmenere utgjør heller ikke en prosentvis stor gruppe i det totale bildet, selv om de dominerer og er godt synlige i viktige syriske og irakiske områder. Den kristne del av verden fokuserer på de kristne minoritetene som armenere. Kurdere har fått mye omtale, dels på grunn av den militante og den politiske rollen de har og dels fordi de er den nest største etniske gruppen i de to landene. Men også mindre grupper som jøder og yazidier har fått mye omale, mens turkmenere kun nevnes i bisetninger og var nærmest fraværende i nyhetsbildet fram til den nylige fly-krisen med Russland. Turkmenere har følt at deres sak får liten støtte fra det internasjonale samfunnet og at de er omringet av fiender, med ISIL på den ene siden og PYD og Assad-regime (med støtte fra Russland og Hizbollah) på den andre siden. Det er ingen hemmelighet at Tyrkia støtter turkmenere, men foruten Tyrkia og den generelle støtten til den frie syriske hæren, som turkmenere er en del av, er det få som taler turkmenernes sak.

Forhåpentligvis vil verden fokusere mer på turkmenernes sak og utfordringer etter de siste hendelsene.

OBS: Denne bloggsiden vil bli oppdatert senere med flere linker og kildereferanser og mer informasjon.

 Les også: Hva gjør russiske fly langs Tyrkias grense?

Tyrkisk film på norske kinoer

Nå er det mulig å se den tyrkiske komedien Ali Baba ve 7 Cüceler (Ali Baba og de 7 dvergene) på utvalgte norske kinoer med undertekst. 

Fra tid til annen blir det mulig å se mer eller mindre kjente tyrkiske filmer på norske kinoer, ofte i samarbeid med kinosalene og de tyrkiske foreningene. Nå er det  den nyeste filmen til komikeren Cem Yılmaz som kommer til å bli vist på ti kinoer, henholdsvis i Oslo og i Drammen. Yılmaz er både manusforfatteren og regissøren til filmen, i tillegg til å at han spiller flere sentrale karakterer. Filmen vises med engelsk undertekst, slik at også de som ikke kan tyrkisk skal ha muligheten til å oppleve tyrkiske filmer.

Det blir kinovisninger med filmen ALI BABA VE 7 CUCELER i Drammen og i Oslo på følgende datoer:

Cinemateket i Oslo, lørdag 5. desember kl 15:30    (Dronningens gate 16 0152 Oslo, www.cinemateket.no)
KinoCity i Drammen, lørdag 5. desember kl 17:20  (Bragernes torg 2A, 017 Drammen, www.kinocity.no)
KinoCity i Drammen, søndag 6. desember kl 17:20

Filmen har aldersgrense 11 år og har spilletid på 114 minutter. Andre skuespillere er Irina Ivkina , Çetin Altay, Zafer Algöz, Fevzi Gökçe og Yoshi Mizrahi.

Se filmens trailer med engelsk undertekst i videoen under:

Filmens handling:

Filmen handler om de to kompisene Şenay og Ilber som selger dvergfigurer til hagepynt/hagenisser. De har ikke hatt særlig suksess så langt og bestemmer seg for å reise til utlandet. De drar på en messe i Bulgaria i håp om å selge sine produkter til utenlandske aktører. Dessverre møter de to kameratene på feil folk under messa og havner dermed i uforutsette og tildels absurde situasjoner. Nå må de redde både seg selv og resten av verden. Til det får de hjelp av russiske Veronika og Memedov.

Kritikk

Cem Yılmaz er en kjent og populær standup komiker, og har både regissert og/eller spilt i flere filmer, også utenfor Tyrkia, slik som den kritikerroste australske filmen The Water Diviner med Russell Crowe i hovedrollen. Flere av filmene til Cem Yılmaz har også fått veldig god respons. Denne filmen har derimot fått blandet kritikk. Filmen Ali Baba ve 7 Cüceler  fikk riktignok også mye ros fra ulike hold og generelt gode karakterer fra kritikerne og ligger på IMDB med 7,2 poeng, men får ikke toppkarakterene. Filmen har blitt kritisert for blant annet å inneholde mye unødig banning og groviser sammenlignet med hans tidligere filmer, og at filmen ikke gir de store latterkrampene som Cem Yılmaz vanligvis er forbundet med. Filmen har blitt sett av over 800 000 personer i Tyrkia i den første uken med visning, noe som er et høyt tall, men likevel laveste tallet blant de siste fem filmene hans. Det ser ut til at det først og fremst er når man sammenlikner filmen hans med andre filmer at misnøyen kommer, ikke når man sammenlikner den med andre filmer. Smak og behag varierer uansett. Er man nysgjerrig, kan man finne ut av det førstkommende helg i Oslo eller i Drammen. Det er uansett mye som skal til før man angrer på å ha sett en film med (og regissert av) Cem Yılmaz.

Var denne artikkelen interessant? Skriv gjerne i kommentarfeltet under om det du vil lese mer om.

De dyreste, mest verdifulle og best designede passene

Har du tenkt på hvilket land som har det mest verdifulle og sterkeste passet, eller hvilket land som har det dyreste passet? Eller hørt om den prisbelønte dokumentaren "Turkish Pass" som handler om 2.verdenkrig? Fått med deg at norsk pass vant designerpris? 

Tyrkisk pass er dyrest, Saudi-Arabia billigst

Tyrkias pass er verdens dyreste i følge en ny undersøkelse fra Go Euro. Et tyrkisk pass koster nemlig 251 dollar. Australia ligger like bak med omtrent 206 dollar i gebyr. Saudi-Arabia har det billigste passet med kun 14 dollar i gebyr. Norsk pass koster til sammenligning omtrent 59 dollar.

Liberianere og meksikanere må jobbe mest, svenskene jobber minst

Ser man på kjøpekraften er det derimot i Liberia og i Mexico at man må jobbe mest for å betale for passet sitt. En liberianer med minstelønn må jobbe i hele 278 timer for passet sitt mens en meksikaner må jobbe 266 timer for å skaffe seg et pass. Svenskene kan derimot jobbe i kun en time for å kjøpe sitt pass, som er blant de mest verdifulle passene i verden selv om prisen ligger på 43 dollar. (se hele listen lenger nede på siden).

Til sammenligning må en tyrkisk statsborger jobbe i 95 timer for sitt pass. Nordmenn må jobbe litt mer enn sine svenske naboer, men trenger ikke å arbeide i mer enn 3 timer for det norske passet, som for øvrig koster omtrent 59 dollar. 

De mest verdifulle passene

De passene som gi muligheter til å reise inn i så mange land som mulig uten visum er regnet som de sterkeste eller mest verdifulle passene. Sverige, Finland, Tyskladn, Storbritannia og USA deler førsteplassen med 174 land. Med et pass fra disse landene kan du besøke 174 land uten å måtte søke om visum.

Afghanistan er det landet med det svakeste eller minst verdifulle passet. Afghanere kan reise uten visumsøknad til kun 28 land.

Tyrkia deler plass nr. 40 med Russland. Med et tyrkisk eller russisk pass kan du besøke 100 land uten visum. Men det tyrkiske passet var nok det mest verdifulle for de jødiske familiene som fikk hjelp av tyrkiske tjenestemenn til å flykte fra nazistene, se lenger nede i artikkelen.

Det norske passet åpner til sammenligning muligheter for å reise til 171 land og er dermed på plass nr. 15 i lista over de mest verdifulle passene i verden.


Kilde: Goeuro.com

Tyrkisk pass redder liv.

Den tyrkiske dokumentarfilmen "Turkish Passport" viser hvor verdifull pass virkelig kan være. Den prisbelønte filmen fra 2011, som ble kåret til beste dokumentarfilm av Jewish Eye World Film Festival, handler om de tyrkiske diplomatene som reddet flere jøder fra nazistenes holocaust under 2.verdenkrig. Filmen vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble også promotert av UNESCO. Under kan du se filmens trailer.

3FBDFN7ja70
Trailer fra den prisbelønte filmen "Turkish Passport"

Norsk pass kulest i verden?

I følge en artikkel fra Telegraph er det nye norske passet, som nordmenn trolig kan ta i bruk fra 2017, kanskje kulest i verden. "Nordlyset" blir synlig i passet når det legges under UV-lys, og det norske landskapet endrer seg fra dag til natt. Det norske passet har fått mye god omtale internasjonalt og har også vunnet den internasjonale designprisen Red Dot i 2015. I følge Skyskanner er det derimot det japanske passet som er kulest i verden.

Hva gjør russiske fly langs Tyrkias grense-en oversikt

24.11.2015  kunne vi lese om et russisk fly (SU-24) som ble skutt etter å ha krenket tyrkisk luftrom.

Hva har skjedd, og hva er bakgrunnen for det? Hva gjorde russerne der, og hva skjer videre? Her er en liten oversikt.

Hva har skjedd- ble pilotene advart på forhånd?

Et russisk krigsfly av typen SU-24 krenket det tyrkiske luftterritoriet i provinsen Hatay 25.11.2015. I følge Tyrkia ble krigsflyet advart hele 10 ganger mot å krenke tyrkisk territorium og fikk beskjed om å forlate tyrkisk luftrom, mens Russland benekter at de fikk advarsler på forhånd. Tyrkias versjon bekreftes for øvrig også av NATO og USA, og amerikanske piloter har sagt at de kunne høre de tyrkiske advarslene via radioen, noe som også ble bekreftet av Pentagon-talsmannen Steve Warreb. Da de russiske pilotene ikke fulgte opp denne oppfordringen ble flyet skutt ned av tyrkiske F-16 fly. De to pilotene som var på flyet hoppet ut i fallskjerm og den ene piloten skal ha blitt drept av syriske opprørsgrupper, som russiske fly hadde bombet den siste tiden. Nå nylig skrev også Dagbladet om et lydopptak som viser at russiske piloter blir advart av tyrkere på forhånd. Lydopptaket kan høres på Dagbladets og andre avisers nettsider.

Ble luftterritoriet krenket?

Tyrkia fastholder på at russiske fly krenket tyrkisk luftterritorium, og det tyrkiske forsvaret (TSK) publiserte raskt et bilde som viser de siste bevegelsene til det russiske flyet, se bildet under. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kunne bekrefte at NATO støtter Tyrkias syn og stiller seg bak Tyrkia, mens FNs generalsekretær Ban Ki-moon har uttalt at de ikke vet om flyet var på tyrkisk eller syrisk luftrom. Norsk Syria-ekspert, Per Christian Gundersen, sier at han regner med at Tyrkia har sitt på det tørre og at radarbilder raskt kan hentes og bevise hvor flyet har oppholdt seg. Tyrkia har lagt frem radarbilder som viser at det russiske flyet var på tyrkisk luftrom. Russland har sagt at de kan motbevise dette, men foreløpig har de ikke lagt frem noen dokumentasjon som støtter deres syn.

UENIGE OM STED: Med dette bildet mener Tyrkia de kan bevise at flyet krenket deres luftrom Russland er uenig, og mener flyet ble skutt ned fire kilometer fra den tyrkiske grensa. Foto: Turkish Armed Forces

Radarbildet vises det russiske flyets siste bevegelser i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria.

Ikke første gang

Russiske fly krenket tyrkisk territorium første gang den 3.oktober. Den gang var det et SU-24 fly og et SU-30 fly som krenket tyrkisk luftrom. Tyrkia advarte da Russland og Jens Stoltenberg ba Russland om å respektere NATOs luftrom. 5.oktober ble det holdt NATO-møte om luftkrenkelsene, og Tyrkia advarte Russland om at russiske fly ville bli skutt dersom det samme skjedde igjen. 16.oktober ble en russisk drone skutt ned av Tyrkia over tyrkisk territorium.

Russland krenket også norske og svenske territorier

Russland har også krenket luftrommet til andre land. Svensk luftrom ble for eksempel krenket av russiske fly i 2014 og måtte jages ut av svenske jagerfly. Også den gangen var det snakk om fly av typen SU-24. Russland har ellers kommet veldig nær norsk luftterritorium flere ganger og har øvd på angrep på angrep mot både Norge og Sverige. Også russiske ubåter har krenket territoriene til de nordiske landene.

Bakgrunn: Hva gjør russiske fly langs Tyrkias grense? 

Russland er Assads viktigste støttespiller sammen med Iran og delvis også Kina. I høst begynte Russland å gripe mer åpent og direkte inn i de væpnede konfliktene enn det de hadde gjort fram til da. Russiske fly bombet for første gang mål i Syria den 30.september. I følge russiske kilder ble kun ISIL-mål bombet, men øyevitner som norske aviser har snakket med kunne meddele at kun sivile ble drept i Russlands bombing og at det ikke var noen ISIL-tilhengere der. Russland ble kritisert av vestlige journalister for å bombe Den Frie Syriske Armeen (FSA eller Den frise syriske hær) under påskudd av å bekjempe ISIL og at den egentlige intensjonen til Russland er å sikre Assads makt snarere enn å bekjempe ISIL. Russiske myndigheter har svart med at de kun kjempet mot ISIL og ekstremister, noe Tyrkia er sterk uenig i.

Kamp mot ISIL eller turkmenere og FSA?

Russiske fly begynte å bombe turkmenske landsbyer i den syriske provinsen Latakia i november. Assads styrker, sammen med Iran-støttede Hizbollah, gjorde samtidig fremstøt mot turkmenere. Turkmenere kjemper selv mot både ISIL og andre radikale grupper som al-Nusra og al-Qaida i tillegg til å kjempe mot Assad. Til tross for kritikk fra flere hold holder russiske myndigheter fast ved at de kun bomber ISIL-mål i Syria, men NATOs generalsekretær opplyser om at de fleste russiske angrep er rettet mot steder der ISIL ikke er, se kartet under fra The Institute for the Study of War (ISW).

HER HAR RUSSLAND BOMBET: Det amerikanske forskningsinstituttet ISW har laget denne oversikten over russiske bombinger mellom 9. og 19. november. De svarte områdene er områder kontrollert av terrorgruppa IS, de gule er opprørsgrupper, de røde er Assad-regimet, de lilla er kurdiske YPG og de brune områdene er al-Qaidas Nusrafronten. De røde, svarte, grå og gule stjernene viser russiske bombeangrep.

ISW-kartet viser at de fleste russiske angrep ikke er rettet mot ISIL, men de moderate opposisjonsgruppene i Syria.

Hva skjer nå?

Tyrkia har kalt NATO til hastemøte, som sier at de står i solidaritet med Tyrkia, men at situasjonen ikke bør forverres. EU (gjennom Donald Tusk) har manet til å dempe spenningen, det samme gjelder FN. Russiske ledere har uttrykt at dette vil få konsekvenser for Tyrkia. Flere frykter hva supermakten Russland kan finne på å gjøre rent militært, selv om russiske myndigheter senere har uttalt at de ikke kommer til å erklære krig mot Tyrkia. Tyrkias ledere har uttalt at Tyrkia vil forsvare seg og sine grenser og at Russland må slutte å bombe turkmenere, men at de ikke ønsker eskalering av konflikten. Tyrkere har skjerpet den militære beredskapen langs den syriske grensen. Russland på sin side har sendt sitt avanserte rakettsystem S-400 til Syria for å styrke luftvåpenarsenalet sitt i Syria.

Supermakten Russland er videre en viktig handelspartner for Tyrkia, og en viktig gassleverandør for landet. Nå kan både gassleveransen og det planlagte gassrøret mellom Tyrkia og Russland stå i fare. I tillegg kommer det mange russiske turister fra Tyrkia, og Russlands mektige president Putin har allerede advart russiske turister mot å reise til Tyrkia. Den russiske statsministeren sier at tyrkiske selskaper kan bli presset ut av det russiske markedet.

Til tross for det første sjokket og den umiddelbare frykten for en stor krig eller hvert fall større konflikt mellom Vesten på den ene siden og Russland med sine støttende land på den andre siden, ser det likevel ut til at verken Russland eller Tyrkia (eller NATO) ønsker å havne i direkte konflikt med hverandre. Men partene har ulike interesser og roller i flere konfliktfylte områder i verden, ikke minst i Ukraina og Syria, og det er nå uvisst hvordan disse blir påvirket.

Anbefalte oversiktsartikler fra norske aviser:

Oversiktsartikkkel fra VG og oversiktsartikkel fra Dagbladet

Mer informasjon om turkmenere kommer snart. Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet under.

Her er verdens beste strender

Verdens beste strender

Den kjente reiseportalen Skyscanner har spurt sine brukere om de beste strendene og har publisert en artikkel med liste over de 15 beste strendene i verden. Det skriver Sun Express. 5 av strendene er fra Tyrkia. Greier du å gjette hvilke strender det er snakk om? Se hele listen under

De 15 beste strendene i verden

1- İztuzu, Dalyan, Muğla, Tyrkia

1. İztuzu, Dalyan, Muğla

2- Navagio, Zakintos, Hellas

3- Whitehaven, Withsunday Adaları, Australia

4- Balos, Gramvousa Adası, Hellas

5- Kaputaş, Kaş, Antalya

6- Phi Phi Øya, Thailand

7- Bora Bora, Fransk Polynesia

8- Ölüdeniz, Fethiye, Muğla

Ölüdeniz

9- La Digue, Seychell øyene

10-Palawan, Filippinene

11-Playa San Miguel, Ibiza, Spania

12-One Foot Island, Cook -øyene, Australia

13-Kavros, Kreta, Hellas

14-Çıralı, Olimpos, Antalya, Tyrkia

Çıralı

15-Patara, Kaş, Antalya, Tyrkia

Balat

Listen så litt annerldes ut i 2012. Da var det kun Fethiye som var inkludert fra Tyrkia. Du kan lese artikkelen fra 2012 her.

Det er lenge til sommeren, men kanskje greit å planlegge allerede nå dersom man har planer om å tilbringe litt tid på stranda? Les også: "slow cities" i Norge og Tyrkia

 

Skal vi senke båtene til syriske flyktninger?

Bilder av Aylan Kurdis livløse kropp på tyrkiske strender sitter fortsatt relativt ferskt i minnet. Likevel ble det nylig publisert en sjokkerende video (se under) som viser hvordan flytkninger blir behandlet av greske kystvakter.

Greske kystvakter senker flyktningsflåter 

I den lite trivelige videoen ser vi at den greske kystvakten prøver å stikke hull i en oppblåsbar flåte fullt av syriske flyktninger. Selv om alle flyktninger ser ut til å ha redningsvester på seg, bør dette kanskje kunne karakteriseres som å gå for langt, selv om intensjonen er å stoppe den ulovlige immigrasjonen. Episoden skjedde den 12.november i Egeerhavet og ble filmet av den tyrkiske kystvakten, men ble frigjort fra Det tyrkiske instituttet for diplomati først nå nylig. De 58 flyktningene, hvor det også var barn tilstede, ble reddet av tyrkiske skip kort tid etter at flåten deres ble senket av greske kystvakter. Se video under om saken fra Youtube:

B_wRO_X1UCQ

Ikke første gang

Flere syriske flyktninger har meldt om at ansatte i den greske kystvakten senker båtene de reiser i, og det ligger også andre videoer på nettet som viser liknende episoder (se under). I følge IOM er 3511 flyktninger druknet bare i år under forsøket på å krysse Middelhavet. Flyktningers desperate forsøk på å komme i trygghet og gi et godt og trygt liv for barna sine blir dessuten misbrukt av personer som vil tjene penger på dette. Kystvakten i Tyrkia sier at de har reddet 70 000 flyktninger fra havet siden begynnelsen av 2015, og har videre avslørt flere titalls menneskesmuglere og melder om at over 200 "organisatører" ble fengslet. Ikke alle syriske flyktnigner har redningsvest, heller, og båtene er ikke alltid av god kvalitet. 

g27ighcCWJY

Er dette veien å gå?

En ting er spørsmålet om det er riktig å stenge grensene for personer som trenger hjelp og la nabolandene så å si alene bære byrden alene for det som skjer i Syria. Et annet spørsmål er om dette og lignende episoder, selv om man velger å stenge grensene eller begrense flyktningsstrømmen, er den riktige måten å behandle allerede traumatiserte mennesker i nød på? Vi kunne bare for et par måneder siden lese om de to fiskerne som reddet flere syriske og ble hyllet som helter. Burde man ikke kunne håndtere dette på en mer human måte? Amnesty Norge har fortiden en underskriftskampanje for at mennesker på flukt skal få trygge og lovlige veier til Europa. Les mer om kampanjen her

Hva mener du om saken? Les også: Tyrkia, Europa og syriske flyktninger

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » Mars 2016
Norsktyrker

Norsktyrker

28, Oslo

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits